⚠️ Merk: Dette er en estimert beregning. Eventuelle trekk for feriedager og spesielle skatteregler på overskytende beløp kan påvirke utbetalingen.
Alt du må vite om feriepenger, beregning og lovverk i Norge
Feriepenger er en lovfestet ytelse i Norge som har til hensikt å erstatte bortfallet av arbeidsinntekt når du avvikler ferie. Den norske ordningen skiller seg fra systemene i mange andre land ved at lønn under ferie ikke utbetales løpende i ferieukene; i stedet opparbeider du deg rett til feriepenger gjennom hele kalenderåret før ferien faktisk tas ut.
Ordningen reguleres i hovedsak av Lov om ferie (Ferieloven). Formålet med loven er å sikre at alle arbeidstakere får årlig restitusjon og ferie, uavhengig av stillingsprosent, bransje eller ansettelsesform. For at du skal kunne planlegge din personlige økonomi og sikre at du mottar det beløpet du har krav på, er det avgjørende å ha en grundig forståelse av hvordan feriepengegrunnlaget bygges opp, hvilke satser som gjelder, og hvilke regler som regulerer utbetalingen.
Opptjeningsår vs. Ferieår
For å forstå mekanismene i det norske feriepengesystemet, må man skille mellom to helt sentrale begreper:
Opptjeningsåret: Dette er det kalenderåret (1. januar til 31. desember) hvor du jobber og opptjener rett til feriepenger basert på den lønnen du mottar.
Ferieåret: Dette er det påfølgende kalenderåret hvor du faktisk avvikler ferien din og får utbetalt de opptjente feriepengene.
Dette betyr at dersom du begynner i din aller første jobb i et nytt kalenderår (opptjeningsåret), vil du i løpet av dette første året ha rett til å ta ferie, men du vil ikke ha opptjent feriepenger fra forrige år. Ferie uten opptjente feriepenger vil da i praksis være ulønnet ferie.
Lovfestede og tariffestede satser for feriepenger
Størrelsen på feriepengene avhenger av to hovedfaktorer: hva du har hatt i brutto vederlag (feriepengegrunnlag) i opptjeningsåret, samt om din arbeidsplass følger kun ferielovens minimumskrav eller om virksomheten er bundet av en tariffavtale med utvidede rettigheter.
Satsfordeling for feriepenger basert på lovverk, tariff og alder
Kategori / Avtaletype
Antall Feriedager
Sats (Arbeidstakere under 60 år)
Sats (Arbeidstakere over 60 år)
Ferielovens minimumskrav
4 uker + 1 dag (25 virkedager*)
10,2 %
12,5 %
Tariffavtale / Den 5. ferieuken
5 uker (30 virkedager*)
12,0 %
14,3 %
* Merk: I ferielovens forstand regnes lørdag som virkedag (6-dagers uke). 25 virkedager i lovens forstand tilsvarer 4 uker og 1 dags faktisk ferie i en normal 5-dagers arbeidsuke. 30 virkedager tilsvarer 5 fulle arbeidsuker.
Ekstra ferieuke og forhøyet sats for seniorer (Over 60 år)
Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på en ekstra ferieuke (6 virkedager) i henhold til Ferieloven § 5 (2). For å dekke opp for det økte bortfallet av arbeidsfortjeneste denne uken gir, økes satsen for feriepenger med 2,3 prosentpoeng:
Ved lovfestet ferie øker satsen fra 10,2 % til 12,5 %.
Ved 5 ukers avtalt ferie (tariff) øker satsen fra 12,0 % til 14,3 %.
Det gjelder imidlertid en avgrensning i loven: Den ekstra feriepengeandelen for seniorer beregnes bare av et feriepengegrunnlag opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Inntekt utover 6G gir dermed den ordinære prosentsatsen på den overskytende delen.
Hva inngår i feriepengegrunnlaget?
Feriepengegrunnlaget framgår av den årlige sammenstillingen for inntektsrapportering (tidligere kalt lønns- og trekkoppgaven) fra din arbeidsgiver for opptjeningsåret. Feriepengene beregnes av det arbeidsvederlaget du har mottatt i opptjeningsåret.
Inntektselementer som inngår i grunnlaget:
Ordinær fastlønn og timelønn: Alt brutto utbetalt vederlag for utført arbeid.
Overtidsbetaling og tillegg: Skifttillegg, helgetillegg, nattillegg og betaling for overtidstimer.
Prestasjonsbasert bonus og provisjon: Bonuser som er direkte knyttet til din personlige arbeidsinnsats eller resultat.
Ulempetillegg og smusstillegg: Kompensasjon for spesielle arbeidsforhold.
Ytelser og utbetalinger som IKKE inngår i grunnlaget:
Ferieloven § 10 fastsetter uttrykkelig at enkelte utbetalinger og godtgjørelser skal holdes utenfor feriepengegrunnlaget. Dette gjelder:
Utbetalte feriepenger: Feriepenger du mottok i opptjeningsåret utgjør ikke grunnlag for nye feriepenger (man opptjener ikke feriepenger av feriepenger).
Utgiftsdekning: Godtgjørelse for reise, diett, losji, bilgodtgjørelse og representasjon.
Naturalytelser: Verdien av fri avis, fri telefon, bedriftsbarnehage eller forsikringsordninger.
Gratialer og resultatdeling utenfor innsats: Generelle overskuddsdelinger som ikke er direkte knyttet til den enkelte ansattes personlige arbeidsinnsats.
Feriepenger fra NAV ved sykdom, fødsel og pleie
Dersom du har vært sykmeldt, hatt foreldrepermisjon eller mottatt andre stønader fra Folketrygden (NAV) i løpet av opptjeningsåret, gjelder det særskilte og begrensede regler for opptjening av feriepenger.
1. Sykepenger
Dersom arbeidsgiveren din utbetaler full lønn under sykdom og søker refusjon fra NAV i etterkant, vil du normalt opptjene fulle feriepenger dersom virksomheten har tariffavtale eller interne avtaler som sikrer dette. Dersom det er NAV som utbetaler sykepengene direkte til deg, begrenser rettighetene seg ihht. Folketrygdloven:
NAV yter kun feriepenger for de første 48 sykepengedagene (tilsvarer ca. 9,6 uker) i opptjeningsåret.
Feriepengesatsen fra NAV på sykepenger er 10,2 % av den ytelsen som er utbetalt i løpet av disse 48 dagene.
2. Foreldrepenger og svangerskapspenger
Når du mottar foreldrepenger fra NAV ved fødsel eller adopsjon, ytes det også kun feriepenger for et begrenset tidsrom:
Ved 100 % dekningsgrad utbetaler NAV feriepenger for de første 12 ukene av permisjonsperioden.
Ved 80 % dekningsgrad utbetaler NAV feriepenger for de første 15 ukene.
Mange statlige, kommunale og større private bedrifter har imidlertid avtaler om at arbeidsgiver forskutterer full lønn under permisjon og sykdom, og at arbeidstaker opptjener 100 % feriepenger for hele perioden. Sjekk din personalhåndbok eller tariffavtale for å vite hva som gjelder på din arbeidsplass.
Formel for beregning og praktisk matematisk eksempel
Beregningen av feriepenger ganges direkte ut fra det totale opptjente feriepengegrunnlaget fra det foregående året. Formelen er enkel:
La oss se på en arbeidstaker under 60 år som jobber i en virksomhet med 5 ukers avtalt ferie (12,0 % sats). I løpet av opptjeningsåret har arbeidstakeren hatt følgende utbetalinger:
Ordinær fastlønn: 550 000 kr
Overtidsarbeid: 30 000 kr
Prestasjonsbonus: 20 000 kr
Mottatte feriepenger fra fjoråret: 60 000 kr (Holdes utenfor)
Beregning av Feriepenger: $600\,000 \text{ kr} \times 0{,}12 = \mathbf{72\,000 \text{ kr}}$ (brutto feriepenger før ferietrekk/lønnskorrigering).
Slik fungerer «Månedslønnsavregningen» i juni (Ferietrekk)
For fastlønnede arbeidstakere gjøres det som regel en oppgjørsavregning i utbetalingsmåneden (normalt juni). Dette skaper ofte forvirring, men mekanismen fungerer slik:
Arbeidsgiver holder tilbake den ordinære månedslønnen for juni.
Arbeidsgiver trekker lønn for 5 ukers ferie (dette tilsvarer 1 hel månedslønn pluss 1–2 ekstra dager, fordi en måned har gjennomsnittlig 21,67 arbeidsdager, mens 5 ukers ferie utgjør 25 arbeidsdager).
Arbeidsgiver utbetaler alle opptjente feriepenger (i eksempelet over: 72 000 kr).
Det utbetalte beløpet i juni blir altså: Ordinær Månedslønn + Feriepenger - Trekk for 5 ukers ferie.
Prosedyre for utbetaling, skatteregler og opphør av ansettelse
Det knytter seg klare juridiske retningslinjer til når feriepenger skal utbetales, hvordan skatt beregnes, og hva som skjer dersom du bytter jobb.
Viktige utbetalingsprinsipper:
Hovedregel for utbetalingstidspunkt:
Etter Ferieloven § 11 skal feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien avvikles, eller senest 1 uke før ferien starter. I praksis har de fleste norske bedrifter avtalt en forenklet rutine der alle feriepenger utbetales samlet i juni måned, uavhengig av når den enkelte ansatte faktiske tar ut feriedagene sine i løpet av sommeren eller høsten.
Skatteregler for feriepenger («Trekkfrihet»):
Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det trekkes ikke forskuddsskatt på utbetalingstidspunktet dersom utbetalingen skjer i ferieåret. Dette finansieres ved at det trekkes litt mer skatt av de ordinære lønningene i løpet av de øvrige 11 månedene i året (halvt skattetrekk i desember og fullt trekk i 10 måneder). Dersom du krever å få utbetalt feriepengene i samme år som de opptjenes (f.eks. ved sluttoppgjør), må det trekkes ordinært skattetrekk av beløpet.
Utbetaling ved opphør av ansettelsesforhold (Sluttoppgjør):
Når et arbeidsforhold avsluttes, har arbeidstaker krav på å få utbetalt alle opptjente feriepenger frem til siste arbeidsdag. Sluttoppgjøret skal skje på den siste vanlige lønningsdagen før eller etter fratredelse. Merk at dersom feriepengene for opptjeningsåret utbetales i opptjeningsåret (før 1. januar det påfølgende året), skal det trekkes ordinært skattetrekk av beløpet da det ikke er dekket av fjorårets skattekort.
Arbeidstakers plikter og rettigheter ved avvikling av ferie
Det er en utbredt misforståelse at man kan velge å droppe ferien og heller få utbetalt feriepengene som en ren ekstra bonuslønn mens man jobber. Norsk lovverk er utformet for å beskytte arbeidstakers helse og velferd:
Plikt til å avvikle ferie
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har en lovfestet plikt til å sørge for at full ferie avvikles i løpet av ferieåret (Ferieloven § 5). Arbeidsgiver har styringsretten når det gjelder den endelige fastsettelsen av ferietidspunkt dersom man ikke blir enige, men arbeidstaker kan kreve å få avvikle 3 uker sammenhengende ferie i løpet av «hovedferieperioden» mellom 1. juni og 30. september.
Unntak ved manglende opptjening
Du har rett til å nekte å ta ut ferie i den utstrekning feriepengene dine ikke dekker lønnstapet under feriefraværet (f.eks. dersom du har vært student eller skiftet fra deltid til fulltid). Dersom virksomheten innstiller driften helt under fellesferie, kan du imidlertid likevel pålegges å ta ferie.
Overføring av ubenyttede feriedager
Dersom du ved årets slutt har ubrukte feriedager, tillater loven at inntil 12 virkedager (2 uker) med lovfestet ferie kan overføres skriftlig til det påfølgende ferieåret. Det er ikke tillatt å utbetale unyttede feriedager i penger med mindre arbeidsforholdet avsluttes helt.
Ofte stilte spørsmål om feriepenger (FAQ)
Har ekstrahjelper og deltidsansatte rett til feriepenger?
Ja, absolutt alle som mottar lønn som arbeidstakere i et ansettelsesforhold har krav på feriepenger. Det gjelder uavhengig av om stillingen er fast, midlertidig, deltid, ekstrahjelp eller tilkallingsvakt. Prosentsatsen (minimum 10,2 %) beregnes av den faktiske bruttolønnen du har tjent i opptjeningsåret.
Mottar frilansere og selvstendig næringsdrivende feriepenger?
Nei. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak, avtaleparter) og oppdragstakere/frilansere som fakturerer for sine tjenester opptjener ikke feriepenger etter ferieloven. De må selv sette av midler fra sine honorarer for å dekke livsopphold i uker der de tar ferie.
Hva skjer med feriepengene hvis bedriften går konkurs?
Dersom din arbeidsgiver går konkurs, er dine tilgodehavende feriepenger og lønnsskrav sikret gjennom den statlige Lønnsgarantiordningen hos NAV, forutsatt at kravene fremsettes innen lovpålagte frister og faller innunder ordningens dekningstak.
Kan utbetaling av feriepenger stanses ved uenighet om sluttoppgjør?
Nei, arbeidsgiver kan ikke holde tilbake feriepenger som sikkerhet for påståtte krav eller uenigheter ved et sluttoppgjør, med mindre det foreligger en skriftlig avtale om trekkadgang i henhold til Arbeidsmiljøloven § 14-15, eller det er fastslått ved dom eller rettslig avgjørelse.